Bandol-vin

I Bandol-området lages det viner som har fått klassifiseringen Appellation d’Origine Controlee. Dette klassifiseringssystemet ble innført i 1935, og Bandol var blant de første til å bli klassifisert, det var i 1941. Det stilles en rekke krav som må tilfredsstilles, bl a om hvordan druene skal dyrkes, sammensetningen av druetyper, etc. Rødvinen i Bandol har Mourvedre-druen som hovedbasis – Mourvedre må utgjøre minst 50 % for å imøtekomme klassifiseringskravet. Bandol-vinen er alene om å ha denne druen som hovedbestanddel. Det er det solrike klimaet i hellingene ned mot Middelhavet som gjør at denne druen utvikler seg så bra akkurat her.

Hva er typisk for Bandol-vinene
Det er rødvinen som er særdeles anerkjent. For sine smakskvaliteter og sin lagringsevne. Vinen skal ligge på eikefat i minst 18 måneder før den tappes på flasker. Deretter bør den få utvikle seg i minst 5 år, gjerne mer. Vinen har stort innhold av garvestoffer som bløtgjøres gjennom lagring. Når vinen er moden, fremstår den fyldig, rund og fløyelsmyk.
Det lages og drikkes mye rosevin i området. Den er blek rosa på farge og frisk i smaken. Ypperlig drikke i sommerhalvåret. I motsetning til andre roseviner, kan Bandols roséviner gjerne lagres – innholdet av Mourvedre gir også her god lagringsevne.

Hvordan Bandol-vinen først fikk sitt gode ry
Da det franske imperiet var på sitt største på 1800-tallet ble det nødvendigvis fraktet ut mye vin til de franske bosetterne i koloniene. Transporten over havet til de fjerne koloniene var lang og strabasiøs. Det var ikke uvanlig at vinen hadde blitt til eddik innen den kom fram. Men vinen på tønnene merket med stor B tålte transporten bra. Mange mente at vinen ble bedre av å gynge over havet. Slik ble det stor etterspørsel etter Bandol-vin.